Tur i mørket: refleks, hodelykt og trygge kveldsruter

Fra november til februar er det mørkt når mange av oss har tid til å gå tur. Det er ingen grunn til å la være, men mørket stiller andre krav enn en tur i dagslys. Du må bli sett av bilister og syklister, du må se nok selv til å sette foten trygt, og du bør velge ruter som passer til lyset du har med deg.

Refleks: hvor den skal henge, og hvorfor det betyr så mye

Statens vegvesen regner slik: kjører en bil i 50 km/t med nærlys, har sjåføren rundt 2 sekunder på å oppdage og unngå en fotgjenger uten refleks. Med refleks får sjåføren rundt 10 sekunder. Det er forskjellen på en bråbrems og en rolig sving rundt deg.

Plasseringen avgjør hvor mye refleksen gjør:

• Lavt på kroppen. Nærlys peker nedover, så refleks i knehøyde fanger mest lys. For voksne gjelder fra livet og ned.
• På begge sider. Bruk to reflekser, så du blir sett både når bilen kommer forfra og bakfra.
• Noe som beveger seg. En dinglende refleks eller et refleksbånd rundt ankelen er lettere å oppdage enn en refleks som sitter stille.
• Høyere der bilene kjører med fjernlys. På mørke landeveier treffer lyset høyere opp, og da gjør en refleksvest eller sele mest nytte.

Se etter merkingen EN 13356 når du kjøper refleks. Gratis reflekser festet til godterier og reklameartikler er ikke alltid godkjent og kan reflektere dårlig. Refleks er dessuten en forbruksvare: riper svekker den, og en refleksvest som vaskes ofte bør byttes omtrent én gang i året. Det enkleste er å feste refleksene på jakken, sekken eller vesken du faktisk bruker hver dag, så de aldri blir liggende igjen hjemme.

Husk at gatelys lurer begge parter. Du føler deg godt synlig under en lyktestolpe, men en bilist med motlys og regn på frontruta ser deg ikke nødvendigvis. Bruk refleks også i opplyste gater.

Hodelykt: nok lys, men ikke for mye

Refleks gjør at andre ser deg. Hodelykt gjør at du ser veien. På fortau og i opplyste gater klarer du deg ofte uten, men så snart du går på en turvei uten lys eller inn i skogen, er hodelykt det viktigste utstyret du har med.

Lysstyrke oppgis i lumen. Som en tommelfingerregel holder en enkel lykt på rundt 100 til 200 lumen godt på grusvei og brede turveier. På stier med røtter og steiner er det lettere å gå med 300 lumen eller mer, gjerne med en bred lyskjegle som lyser opp de nærmeste meterne i stedet for en smal stråle langt frem.

Noen praktiske råd:

• Bruk laveste nivå som holder. Batteriet varer lenger, og du blender ikke folk du møter. Senk lykta eller skru ned når noen kommer mot deg.
• Kulde tapper batteriet. Oppladbare batterier gir mindre strøm i kulde. Lad før turen, og ha lykta under luen eller i en innerlomme på kalde dager hvis den har separat batteripakke.
• Rødt lys til pauser. Mange lykter har en rød modus. Den er nok til å finne termosen i sekken, og ødelegger ikke mørkesynet like mye som hvitt lys.
• Ha en reserve. Mobillykta fungerer i en nødsituasjon, men tømmer telefonen du kanskje trenger for å ringe.

Velg ruta etter lyset

Den største feilen mange gjør, er å gå den samme ruta i mørket som de går i dagslys. En sti du kjenner godt i september, ser helt annerledes ut i desember, og det er lett å gå feil der stien deler seg. Tabellen viser hva du trenger på ulike typer ruter:

Går du langs en vei uten fortau, går du på venstre side, mot trafikken. Da ser du bilene som kommer, og du kan gå ut i grøfta hvis det blir trangt. Mange kommuner har lysløyper som også er fine å gå i når det ikke er skiføre. Sjekk når lyset slås av, så du ikke blir stående i mørket halvveis.

Glatte og våte forhold i mørket

Is er vanskeligere å se i mørket enn i dagslys. Blank is under et tynt lag nysnø eller våt asfalt som fryser utover kvelden er de klassiske fellene. Har det vært mildvær på dagen og klarvær om kvelden, bør du regne med at det blir glatt.

Ta derfor brodder med, selv om det var bart da du gikk ut. Les mer om typer brodder og bekledning lag på lag til vinterturer, så har du utstyret klart når føret skifter. Korte skritt med tyngden over føttene og hendene ut av lommene gjør også mye når det er glatt.

Kortere og tryggere: slik planlegger du kveldsturen

Mørket gjør turen tyngre selv om distansen er den samme. Du går saktere, du ser mindre og du blir fortere kald i pausene. Planlegg derfor litt kortere turer enn om sommeren.

1. Velg en rute du har gått i dagslys, eller en merket og gjerne opplyst løype.
2. Si fra til noen hvor du går og når du regner med å være tilbake, særlig om du går alene i skog og mark.
3. Lad telefon og hodelykt før du går.
4. Fest refleks på jakken, sekken og hunden. Også hunder trenger refleks, gjerne en vest eller et refleksbånd på halsbåndet.
5. Pakk ekstra lag, lue og votter, og en termos hvis turen er lengre enn en time.
6. Sjekk været. Klarvær betyr kaldere luft og mer is, regn betyr dårligere sikt for bilistene.

Øynene trenger tid på seg når du går fra et opplyst område og inn i mørket. Etter et kvarter til en halvtime ser du langt mer enn i starten. Det er en grunn til å gå uten lykt på åpne, kjente strekninger hvis du vil se stjernehimmelen eller nordlyset, og bare slå den på der underlaget krever det.

Gå sammen med andre

En kveldstur er både tryggere og hyggeligere med selskap. Mange turlag og idrettslag har faste ukentlige kveldsturer gjennom vinteren, og en fast avtale med en nabo gjør det lettere å komme seg ut når sofaen frister. Leter du etter flere måter å få bevegelse inn i hverdagen på, finner du konkrete tips i Gå mer i hverdagen.

Har du hjerte- eller lungesykdom og merker at kald luft gjør deg tungpustet, er det lurt å snakke med legen om hvor mye du bør gå i kulde.

Klar for første kveldstur

Start med en kjent runde på 30 til 45 minutter i ditt eget nabolag denne uka: refleks på begge sider, hodelykt i lomma og brodder i sekken. Fungerer det, kan du utvide til lysløypa eller en turvei i nærheten neste gang. Om våren har du da gått gjennom hele mørketida, og kanskje er du klar for en turmarsj når sesongen starter.